Filmanalyse "Mamma Mia"

Mamma Mia er en amerikansk filmmusikal fra 2008, regissert av Phyllida Lloyd. Filmen er basert på den svenske popgruppen ABBA sine sanger. Den kombinerer musikk- og filmkunst på en utmerket måte, og resultatet er en veldig stemningsskapende film for hele familien. Med et handlingsmønster som er relatert til musikken får man lyst til å synge med, og se den igjen og igjen.
Handlingen foregår i et vakkert Middelhavsmiljø på den greske ferieøya Kalokairi. Hotelldriver på øya, Donna, er i gang med forberedelsene til datteren Sofias bryllup. Men 20 år gamle Sofia har helt egne planer for bryllupet. Hele sitt liv har hun levd uten en far, uten å vite hvem han er, men nå har hun funnet morens dagbok som avslører tre potensielle fedre. Av nysgjerrighet poster hun tre brev som blir sendt til de tre personene som er nevnt i boken, Sam, Bill og Harry som alle var innom øya sommeren for 21 år siden. De tre mennene kaster seg rundt og setter kursen for Kalokairi hvor de blir tatt imot av Sofia i skjul. Uten å være klar over deres ankomst er det en meget overrasket Donna som treffer igjen sine gamle flørter, og dermed står problemene i kø. Donna er fast bestemt på at deres ankomst ikke skal ødelegge datterens bryllup og beordrer dem til å sette nesen hjemover. Men med god overtalelses-teknikk eller eventuelt desperate bønner får Sofia overtalt de tre til å bli på øya til over bryllupet. Og når bryllupsdagen endelig kommer, står overraskelsene i kø, og slutten på filmen blir en ganske komisk affære.
Som nevnt over gjør de vakre omgivelsene og musikken sitt til at det blir en stemningsfull forestilling. Med populære låter som ”Dancing Queen”, ”Money Money Money” og ”Mamma Mia”, som seerne kjenner igjen, er det lettere å skape en suksess som har blitt sett av millioner av mennesker verden over. Man får servert det de aller fleste av oss drømmer om. Solfyllte strender og blankt vann, sang, dans og rytme. Noe man ofte forbinder med hverandre. Et av de sterkeste virkemidlene filmskaperne har brukt er naturlig nok musikk med mye rytme som hjelper til med å fortelle historien. På den måten blir derfor Mamma Mia en svært så annerledes film som gjør den desto mer spennende for seerne. Det at filmen bruker meritterte skuespillere som man oftest har sett i helt andre sammenhenger, gjør også sitt til at filmen har blitt så populær, nettopp fordi det er spennende å se actionheltene i en musikalfilm.
Det er absolutt ikke noe minus at dvd-en inneholder en egen ”syng med” del hvor vi kan synge med til de kjente sangene fra filmen med teksten rullende over skjermen. Dette bidrar, i kombinasjon med en mild handling, til at filmen blir populær for de yngste.
Hovedscenen og et vendepunkt i filmen er når både Sofia og hennes forlovede holder utdrikningslag. De tre potensielle fedrene dukker opp og påstår en etter en at de er Sofias far. Scenen gjennomgår en dramatisk forandring på kort tid. Det hele starter med en enkel fest til ære for Sofia hvor moren underholder sammen med sine barndomsvenninner. Det er stor stemning blant deltagerne og Sofia storkoser seg med all oppmerksomheten, men straks de tre mennene dukker opp med sitt budskap blir man gradvis ledet til å følge handlingen fra Sofias ståsted. Ved hjelp av hurtige billedoverganger blir det skapt et intensivt miljø, og man opplever derfor at Sofia blir stresset før hun til slutt svimer av. Scenen er da fremstilt som at alle danser i ring rundt Sofia i intensiv musikk og hun blir svimmel. Det hele blir ekstra dramatisk som følge av lysbruken, hvor det blir brukt skarpe farger som rød, grønn og gul om hverandre.
Tema i filmen er utvilsomt kjærlighet og slekt, noe som er naturlig når handlingen bygger rundt et bryllup og en gjenforening av far og datter. Mange av sangtekstene bidrar til å fremheve dette budskapet. Moral må være at man skal være åpen overfor hverandre da dette er hovedårsaken til mange av problemene i filmen.
Mange medier har reagert på hvor realistisk handlingen er. Som VGs anmelder skriver; ”Filmen har manglende realisme”. Det han mener med dette, er hvor lett problemstillingene løser seg og at det er mange tilfeldigheter som avgjør utfallet av historien. Men det er heller ikke filmens hensikt mener jeg, når man tenker på at dette er en basert på en musikal som skal skape glede blant seerne, da er det andre virkemidler som er avgjørende enn en veldig god handling.